CV

Education                        Utdannelse

1973-77                   Studier ved Statens Kunstakademi, Oslo

1971-73                   Studier ved Kunst- og Håndverkskolen, Oslo

Separatutstillinger, utvalg

2021 Galleri Briskeby Oslo

2020 Galleri Heer, Oslo

2019 Artifact gallery, New York

2019 Galerie Yves Depresne, France

2018 Galerie Les Invites, Valbonne, France

2017 Eidsberg Kunstforening, Mysen

2016   AVA Galleria, Helsinki.

2016 Råde kunstforening 30. års jubileumsutstilling

2016 Galleri Knollen  Fredrikstad  INVENSJONER OG SARABANDER

2016  Eidsberg Kunstforening 

2008 Rygge Kunstforening. 

2007                   Telemarksgalleriet, Notodden.

2007 Aur Prestegård,  Aurskog Høland Kunstforening

2006 Galleri Vikerødegården, Hamar

2006 Lørenskog Kunstforening

2004 Galleri Langegården, Bergen

2003                    Galleri Midtstuen, Rakkestad

2001 Rød herregård, Halden.

2000 Fredrikstad kunstforening

1998 Åmot kirke.

1994 Galleri Tablå.  Bergen. 

1992                              Stavanger KunstforeningA

1989 Galleri F15,  Moss.

1988                   Galleri Kusten, Göteborg

1988 Galleri LNM Oslo

1984 Moss Kunstforening

1980 Kunstnerforbundet . Oslo

1980 Galleri 12B Fredrikstad

       Statens kunstutstilling. Høstutstillingen. State exhibition

1998 Skulptur

1989  Maleri

1981 Tegning

1979 Exhibition

1978 Maleri

1977 Skulptur

1978  Skulptur

1974 Grafikk

1973 Skulptur  2

1973  Skulptur. 1

1972 Maleri

Østlandsutstilingen

1995 Maleri

1994 Maleri

1993 Maleri

1982 Maleri

1992 Maleri

1990 Maleri

1989 Maleri

1988 Maleri.

1987  Maleri

1987  Skulptur

1983 Collage

1980 Tegning

1981 Maleri.

1979 Maleri

Østlandsutstillingen. Leder for juryen 93-94

Kollektiv- og gruppeutstillinger (utvalg)

2017 Huntenkunst, Ulft Holland

2017 Osaka, Japan

2017  BELA Biennale Helsinki F inland

2016 Hydrogenfabrikken Fredrikstad.  LANDSKAP (med Odd Skullerud og Jørn Nilsen)

2015 Huntenkunst.  Ulft Nederland

2015 Elverum Kunstgalleri,  Hamar

2014-2015                   Utstillinger i Brasil. BELA Biennale , Nasjonalmuseet, o.a.

2014 AD OP 2014 Hvaler kunstforening

2005  Galleri Gerner, Moss

2005   Alexandria Art Centre, Egypt

2003 Galleri Brandstrup, Moss.

2003 Råde Kunstforening

2002 Galleri Gamle Tomb.  Sakrale temaer . Med Liv Benedicte Nielsen. Sissel     

                                        Vagard, Tor Lindrupsen, Erna Gil Billdal, Eva Berge, Ørnulf Ranheimsæter

2000 Galerie DIE TREPPE   Stuttgart, Tyskland

1998 Fossekleiva Brukssenter og Porsgrunn Kunstforening.

        Invitert som representant for Østfoldmalerne, LNM 30 års jubileum

1998 Galleri F15 .  Moss

1997 Galleri Brandstrup, Moss

1997 Galleri Vikerødegården, Hamar

1997 Galleria Uusikuva Kotka, Finland.

1997 Norwegian Signs .  ART 54 .  New York.

1997 Schabbelhaus Wismar , Tyskland. v Østfold Kunstsenter.

1996 Østfold Kunstnersenter.

1996 Tema "Barndom"                                             Sarpsborg Kunstforening                                        Fredrikstad Kunstforening                                        Halden Kunstforening   

1996 Galleri Gamle Tomb , Råde kunstforening.

1995 Skien Kunstforening. Tema "Bord, Stol, Seng"

1993 Norske Kirkedager , Fredrikstad, Krusifikser.

1993 Galleri Brandstrup. Moss. 

1990                   Norway House, Glasgow, Skottland

1987 Galleri F15, Moss

1987 Gruppeutstilling McLellan Galleries, Glasgow

1987 Gruppeutstilling Ric Demarcos Gallery, Edinburg, Skottland

1987 Sandefjord Kunstforening

1986 Moss Kunstforening

1986 Sogndal Kunstforening

1986 Norsk Billedhoggerforening  ,  Festspillene i Bergen

1985 Galleri Nordling, Mysen.

1985                    Overlyssalen  Fredrikstad Bibliotek

1984 Norsk gruppe  Karlstad, Sverige

1983 Ålesund Kunstforening

1983 Riksgalleriet. «Idrett og kunst» Vandreutstilling.

1980 Galleri F15, Moss.

1979 Skövde Konsthall. Sverige.  Norske kunstnere  v/ Galleri F15

1978 Seljord Kunstforening .  Sommerutstillingen

1978 Fredrikstad Kunstforening

1977 Vikerødegården. Hamar

1973 Galleri Gamlebyen.  3. internasjonale utstilling for miniatyrgrafikk.

1973                   Kråkerøymalere , Overlyssalen Fredrikstad. v/ Kråkerøy kommune

1975 Galleri 12 B, Fredrikstad.

Utsmykkinger

                                       Smedbakken Sykehjem, Fredrikstad.     Hvaler kirke. Blyglassvinduer i apsis.

Utsmykking, Tistedalen kapell, Asak menighet      Idd gravkapell,  Idd menighet

                                       Bronsebyste, Anders.  Fredrikstad    Kulturkontoret, Fredrikstad kommune,    Halden Politistasjon,     

                                       Biltilsynet, Fredrikstad,  Biltilsynet Moss     

Verv og medlemskap

Har vært   leder av Kunstnerisk råd, Østfold Kunstnersenter (Tilsv. nå utstillingskomiteen).   Leder Kunstnerisk råd ØBK.   

Leder Jury Østlandsutstillingen, Innkjøpskomite Østfold fylkeskommune.     Medlemskap:  NBK, ØBK, LNM, NBF

Stipend

En rekke offentlige stipend

Offentlige innkjøp

Norsk Kulturråd (2)   Riksgalleriet    , Statens Kunstakademi,     Østfold fylkeskommune,    Fredrikstad kommune   

Moss kommune   Våler kommune    Kråkerøy kommune    Skaraborg Läns landsting     Skövde kommun

«Men ett målarnamn som man inte heller kommer att glömma bort i första taget, Ole Jakob Ihlebaek. Han framstår som en osedvanlig begåvning, och man vil gärna sätta honom i särklass på den här utställningen. Ihlebaek arbetar i sina uppstellningar med en fast konstruktiv bildorganisation och en raffinerat forenklad kolorism, som skapar rymd, klang och fortätning. Bilderna är uppbygda med klar intellektuell beräkning av dom lineära och ytmässiga elementens rytmiska verkningar och av de kraftfällt som utvecklas kring de assymetriska balansförhållanden han väger inn. Det er svalt, osinnligt, kontemplativt måleri, som samtidigt är laddat med starka inre spänningar»

Utstilling på Skövde Konsthall 1979 med  19  norske malere, i regi av Galleri F15.

Utdrag av kritikk. Zero. Skarborg L Allehanda.3 okt 79

NÆRVÆR OG FRAVÆR                                                                   

Det er ingen tvil om at Ole Jakob Ihlebæks billedverden rører ved noe svært menneskelig.

Derfor kan det ved første øyekast virke nokså paradoksalt at det ikke er mange mennesker å

se i den.

Litt forenklet kan man kanskje si at det er sporene av menneskelig liv som opptar ham mest.

Han maler gjerne bygninger og interiører, men det er fordi de er interessante som motiver i

seg selv, de er ikke underordnet beskrivelsen av de personene vi må formode lever rundt

husene og i rommene. I en typisk motivkrets ser vi noen få stiliserte hus, hvite, grå, svarte, de

står ut i et ikke-landskap der det kanskje ikke finnes annet enn horisonten. De vindusløse,

strenge huskroppene er malt med en asketisk palett. De er så uimotsigelig til stede at de ikke

trenger noen beboere. De bare er.

I en annen gruppe bilder er fargebruken livligere, skjønt fremdeles langt fra løssluppen – «en

raffinerat förenklad kolorism», sier en svensk kritiker. Disse bildene er enkle stilleben med

bordet i sentrum. Et bord assosierer direkte til sosiale situasjoner og menneskelig omgang,

men også her er menneskene fraværende. Likevel er bordet ikke tomt. Det bærer klare spor av

aktivitet: et beger, en mugge, en vase; men over møbel og gjenstander svever det en stillhet.

Noen har vært der og gått, bare artefaktene har blitt igjen.

Disse nøkterne komposisjonene har en overraskende klangdybde. Dels har det å gjøre med

den formale oppbygningen, balansen, forholdet mellom nyanser, flater og antydningen av

volum. Bildene «stemmer» nok, men de balanserer på en kant. Den nevnte kritikeren

oppsummerer slik: «Det är et svalt, osinnligt, kontemplativt måleri, som samtidigt är laddat

med starke, inre spänningar.» Balansen er aldri fullkommen, det er små forskyvninger å se.

Disse to gruppene av bilder har noe annet til felles: For det meste er bakgrunnen redusert til

en mørk flate eller kanskje todelt slik at den antyder en horisont eller en vegg med vindu.

Konsentrasjonen om de få og forenklede objektene gir dem en egen tyngde og følelse av

nærvær – de vil oss noe. Samtidig fører selve forenklingen til flertydighet: Her er det ingen

«litterære» detaljer som styrer opplevelsen mot et bestemt meningsinnhold.

Like fullt søker tilskueren mening. For Ole Jakob Ihlebæks malerier er mer enn rent formale

oppstillinger. De har tross alt utgangspunkt i et gjenkjennbart innhold. Også på dette

innholdsplanet er det spenninger, selv om maleren altså som oftest gir avkall på den form for

intensitet som ligger i gjengivelser av mennesker og forholdet mellom dem.

Nå er det slett ikke slik at han helt skyr personframstillinger. I hans tredimensjonale kunst

spiller portretter en viktig rolle – han har hatt flere barnehoder i terrakotta på Høstutstillingen

og står bak den trolig mest folkekjære skulptur i hjembyen Fredrikstad: Byoriginalen «Anders

Pol’ti». Også i maleriene dukker en og annen hemmelighetsfull skikkelse opp, for ikke å

snakke om de uttrykksfulle ansiktene han har malt på røffe «tavler» - innadvendte ansikter

som kommer til syne mot en grå, tåkeaktig bakgrunn. De har en taus tilstedeværelse som

tilskueren vanskelig kan trekke seg unna.

Likevel er selve fraværet av arbeidende, elskende, spisende eller drikkende mennesker nokså

iøynefallende. Det ville være å trekke det for langt å si bastant at de folketomme husbildene er

ladede utsagn om menneskelig isolasjon eller fremmedfølelse – som sagt, disse maleriene er

flertydige! Men tomheten skaper en uro hos betrakteren, en uro som kanskje står i kontrast til

det estetisk tilfredsstillende ved bildene: Noe har hendt, noen har umiskjennelig vært der, og

nå er de like utvilsomt borte. Det er ikke nødvendigvis slik at en ensom skapdranker, eller for

den del en nattverdsgjest, har brukt begeret som står alene igjen på et bord. Men slike eller

andre assosiasjoner oppstår uvilkårlig. Tilskueren inviteres inn i rommet til et møte med sine

egne erfaringer og anelser.

Ole Jakob Ihlebæk står i en tradisjon som kan virke kjølig intellektuell; den virkelige verden

blir for kunstneren et reservoar av mønstre og sammenstillinger, der estetikken er det

styrende. Og han behersker utvilsomt det formale. Men for dem som er villig til å se,

overskrider maleriene dette utgangspunktet. De også bærere av – eller snarere katalysatorer

for – et spektrum av menneskelige følelser.

Atle Næss

PRESENCE AND ABSENCE

Clearly, Ole Jakob Ihlebæk’s pictorial universe touches on something very human. Odd then,

perhaps, that human figures are far between.

The artist’s main concern seems to be the material traces of human life. His subjects tend to

be buildings and interiors, painted because they are interesting in themselves, to be sure, and

not for us to conjure up the lives of some imaginary individuals inhabiting the rooms and the

surroundings. A typical motif may contain a cluster of stylized houses, white, grey, black –

standing out in a non-landscape where nothing needs to exist but the horizon. The

windowless, austere shapes of the houses are rendered in an ascetic palette. They are so

incontestably present they need no inhabitants. They simply are.

In another group of paintings the colours are livelier – though never unrestrained, always “a

refined, simplified colourism,” as a Swedish critic puts it. These paintings are simple still-

lives, centering on a table. Tables denote social events and human intercourse – but here too,

human figures are absent. Still, the tables are not empty. They show clear signs of human

activity: a cup, a pitcher, a vase; however, both furniture and objects are imbued with a

pervasive silence. Someone has been there and left, only the artifacts remain.

These sober compositions tend to resonate on a deep level. This is partly due to formal

arrangements, balance, and the relationship between shades of colour, surfaces, suggestions

of volume. The paintings may follow the rules, but as a balancing act. “This is cool,

unsensual, contemplative painting”, according to the Swedish critic, “at the same time filled

with strong internal tension.” The balance is unstable; small ruptures are to be seen.

The two groups of paintings have something more in common: in most cases the background

is reduced to a dark surface, perhaps in two shades, suggesting a horizon or a wall with a

window. Focus and concentration on a few stylized objects endow them with a particular

importance and a feeling of presence – they have something to communicate. At the same

time, the very act of simplification creates ambiguity: there are no “literary” details to guide

our perception towards a given meaning.

In spite of everything, we tend to look for meaning. And Ole Jakob Ihlebæk’s compositions

are more than mere formal alignments. After all, they consist of recognizable elements. The

subject matter may also involve tension, even though the painter tends to refrain from the kind

of psychological tension related to human beings and their relationships.

He does not shun the human figure altogether. A few secretive specimens appear in his

paintings, and some very expressive faces on rough “boards” – introvert faces appearing on a

grey, misty background. Their silent presence is hard to ignore. Still, the general absence of

human beings - working, loving, eating or drinking - is rather striking. It would be too

simplistic to interpret the paintings of deserted houses as charged statements of human

isolation or alienation – above all, they are open-ended and ambiguous. The emptiness may

evoke a feeling of uneasiness in the spectator, however, perhaps contrasting with aesthetically

pleasing formal qualities. A goblet is left behind on the table – could it be by a lonely

drunkard, or perhaps a participant in a holy communion? Inevitably, associations are

triggered. As spectators we are invited into a room where we all meet ourselves and our

inklings.

Ole Jakob Ihlebæk works within a tradition that may seem cool and intellectual; the real world

is a reservoir of patterns and alignements, ruled by aesthetics. Formally, he is a master. But

for those willing to see, his paintings transcend formalism; they also carry – or rather catalyze

– a wide range of human emotions.

Translated by Frank Høifødt/Atle Næss